Dag 3 - Hadzabe tribe
Den tredje dagen dro vi på besøk til Hadzabe-stammen. Hadzabe
tribe, også kalt ‘bushmen', er jegere og samlere. De lever slik som menneskene levde
for over ti tusen år siden før jordbruket ble utbredt og de verken dyrker mat
eller holder husdyr. Vi fikk se deres hus, hvor de sover og hvor de lager
mat.
(Ikke spør meg om hva som foregår her.)
Så var vi litt MacGyver og lagde ild med en pinne.
Siden vi skulle ut på jakt måtte vi lære å skyte med pil og bue. Jeg hadde sulta ihjel i den jungelen rimelig kjapt, det er hvertfall sikkert.
'
Katniss Everdeen-wannabe.
Vi fikk en rask leksjon i pil og bue før vi ble tatt med ut
på jakt i skogen. De pleier visst å skyte og spise bavianer, og de bruker
bavianskinn til klær. Det ble ikke den store fangsten med tre turister på slep
som aldri har vært på jakt i hele sitt liv, men de fikk skutt noen fugler og et
ekorn som underveis ble kokt på bålet og spist til lunsj. I et stort baobab-tre
gjemte det seg en bikube hvor de røyket ut biene og fikk tak i helt fersk
honning. Det smakte utrolig godt! Besøket ble avsluttet med sang- og
dansefremvisning hvor vi ble dratt inn i dansen. For en utrolig opplevelse! Det
er slik man bare ser på TV og leser om i bøker, så det føltes nesten uvirkelig
å være der og se det med egne øyne.
Her var vi på besøk i en landsby hvor de lager redskaper og smykker ved å smelte om metall.
En spiker blir smeltet og formet om til en pilspiss.
De lager også flotte armbånd. Noen slike måtte vi kjøpe med oss hjem.
Vi dro også til en annen landsby som bestod av en nesten hundre år gammel mann og hans ni koner. Den yngste konen var 27 år og venter sitt første barn. Du kan
si vi ble stumme da vi ble fortalt dette, et liv så fjernt fra våre egne at det
er umulig å forestille seg. Kvinnene hadde flotte drakter dekorert med fargerike
perler. De tok godt imot oss og viste hvordan de bor og kverner mais. Dette var Datoga-stammen.
Dag 4 - En dag som maasai
Hos maasaiene fikk vi på oss de tradisjonelle draktene de
bruker og et fint halssmykke. Vi ble møtt med sang og dans, og ble deretter
introdusert for maasai-mennenes hoppekonkurranse. Alle maasai-krigerne hopper, den
som hopper høyest er den sterkeste. De viste oss hvordan de tilbereder mat. I
den ene gryten kokte de kjøtt og i den andre gryten kokte de en suppe på noen
grener/urter som skulle hjelpe mot leddsmerter og mye annet. Disse to suppene
ble så blandet godt sammen og deretter drakk de det.
Vi lo oss seriøst SKAKK av dette bildet! For et blinkskudd! Fjesene våre sier vel egentlig alt. Lina står der i den alt for lange tvangstrøya si og ser passe fortapt ut. Med mitt supertilfredse smil ser jeg ut som om jeg har funnet mitt kall og planlegger å konvertere til maasai og flytte inn i en jordhytte for resten av livet (hvor mange kuer skal du ha for meg, pappa?) og Stine ser ut som om hun lurer på hva i helvete hun har rotet seg bort i.
For en opplevelse! Det er så spennende å se ikke bare hvor ulike vi er fra dem, men også hvor ulike de forskjellige stammene er fra hverandre. I alt fra hvordan de kler seg og bygger hus til tradisjoner og ritualer. En ting er å lese om de på papir, det er noe helt annet å møte de ansikt til ansikt og ha mulighet til å stille dem spørsmål om deres levemåter og tradisjoner.
***
Vi har nå endelig kommet oss til Zanzibar! Egentlig skulle vi reist hit i går, men vi har levd litt vel mye på afrikansk tid i det siste og endte med og ikke rekke båten. Vi trøstet oss med litt shopping og Will Smith på kino senere på kvelden. Nå bor vi i Stone Town og er klare for å bruke de siste ukene på å utforske en ny by. Vi har ikke vært så mye rundt enda, men i morgen blir det litt sightseeing før vi møter de andre jentene.
OBS! Til alle som ble alvorlig redde for at jeg nå skal rømme og joine maasai-livet: dette er jenta som griner av insekter og som lever for nettshopping og caffe latte. No worries. (Men herregud for en fantastisk opplevelse!)
